Derfor må markedssjefen være ekstremt nysgjerrig, mener lederen i ANFO.
ANFO (Annonsørforeningen) er bransjeorganisasjonen for Norges største reklamekjøpere. De har derfor svært god oversikt over hva hva Norges største annonsører er opptatt av, og vil være, opptatt av i den nære fremtid.
ANFO ledes av Jan Morten Drange som har mer enn 30 års fartstid fra det norske reklame- og mediemarkedet. Han har vært gjennom mange store endringer i reklame- og kommunikasjonsbransjen. Den seneste omveltningen med kunstig intelligens fryder han seg over.
– ANFO skal ligge i forkant av trendene i bransjen. Vårt formål er å dele kunnskap og gi råd til våre medlemmer. KI er definitivt noe av det største vår generasjon vil oppleve. Jeg sammenligner det gjerne med den store utrullingen av PCer til alle, når internett ble tilgjengelig for massene på 90-tallet og for så vidt også smarttelefonen. Jeg synes dette er fantastisk å få være med på dette. Fremveksten av generativ kunstig intelligens kan og vil utløse et enormt potensial i kommunikasjons- og mediebransjen, sier Drange.
Rådet fra ANFO er at bransjen omfavner denne utviklingen, men at det må brukes fornuftig, og gjerne med varsomhet. Det ligger noen mulige snubletråder her også.
– Vi må utforske mulighetene og møte ny teknologi med et åpent sinn. Oppgaver og roller vil både endres og bli borte. Det har skjedd før og det vil skje igjen. Bruk av KI vil bety endringer i organisasjonen, i byråoppsettet, i mediebransjen og i samhandlingen mellom de involverte miljøene. På sikt vil nok også KI skape nye, og kanskje enda mer spennende oppgaver og roller, sier han.
Kanskje vi endelig får muligheten til å løfte blikket og tenke litt «lange» tanker.
Mer effektive og kreative, og bruker penger smartere
ANFO er en del av WFA (World Federation of Advertisers) som er en verdensomspennende organisasjon for kompetansemiljø som ANFO. WFA gjennomførte høsten 2023 en undersøkelse blant bedriftene i sin medlemsmasse som slo fast at nær åtte av ti store virksomheter bruker generativ KI. Like mange har utviklet kjøreregler for hvordan de skal anvende teknologien. Blant fordelene som ble listet opp var økt produktivitet og effektivitet (89%), reduserte kostnader (76 prosent) og bedre kreativitet (46 prosent).
Områdene der KI brukes mest er: Innholdsproduksjon, for å skape mer personlige kundereiser, og til utvikling av nye ideer. Risikoene knyttes til databeskyttelse, tap av IP og brudd på åndsverksloven.
– Nå har vi alle snart en personlig assistent som løser tidkrevende og kjedelige oppgaver bedre og raskere enn vi gjør selv. Hvilket også betyr at vi kan frigjøre tid til annet bruk. Kanskje vi endelig får muligheten til å løfte blikket og tenke litt «lange» tanker. Kunstig intelligens løser også skrivesperrer, hjelper oss å formulere noe raskt, lager fantastiske bilder og videoer, og bistår med å lage veldig gode presentasjoner. I tillegg ser vi at KI kommer til å brukes hyppig til analyse av forskjellig slag. Teknologien krever selvsagt at vi justerer på egne rutiner og vaner, men slike endringer har vi hatt i alle tider, sier han.
